Skal forsøke og oppsummere litt om den tøffe perioden jeg har vært igjennom,.

Etter besøk hos veterinær og røntgen av hele kjeven, fikk jeg med meg en antibiotikakur med beskjed om at dette var nok bare en betennelse.

 Jeg vasket tannkjøttet med klorhxidin 2 ganger daglig i tillegg til medisinenen men munnen til lille Banditten ble bare vondere og vondere.

Der var det ikke veldig optimistiske tilbakemeldinger og få. "Jeg er redd dette er en plakkallergi" var tilbakemeldingene. Jeg fikk  med meg smertestillende ,

nye medisiner og tannkrem.

Ny runde med tannpuss 2 x daglig, vasking med klorhexidin 2 x daglig , smertestillende og medisiner.

Etter 14 dager begynte det virkelig og bli ille. Nå var det ikke lenger bare foran ,men nå også bakover i munnen. Stakkar liten gutten hadde nå tydelig vondt selv

 på smertestillende.

Ny kontakt med spesialist. Tilbakemeldingene der var dessverre ikke noe koselige, "Beklager, men det var dette jeg trodde " Det er dessverre ikke noe mer vi kan

ung gutt på 18 mnd

Etter og ha grått mine modige tårer fikk jeg Gørill til og ordne en time hos Torill Malmer for meg. Jeg måtte bare forsøke alternativt .Toril var helt klart ikke veldig p

ositiv hun heller. Hun hadde aldri hørt om det på hund, men hadde førsøkt og behandle katt uten noe særlig vellykket resultat på sikt,

Noen var i perioder blitt bedre. Hun mente også at og trekke alle tennen ville være den eneste løsingen. Kort fortalt så satte hun noen nåler, jeg fikk med noen så sukketøy

 og en beskjed om at  "vi får håpe på et under". Dette underet skjedde  dessverre ikke.

Jeg var helt klar på det at jeg ikke kunne trekke alle tennen hans. Mange vil nok mene at dette var et galt valg, men det er nå i alle fall mitt. Lille gutten

min hadde hatt nok vondt. Han var kun 18 mnd, elsket og bære pinner og lekekampe. Jeg tør ikke tenke på hva dette ville gjøre med han mentalt eller hvor mye

betennelser det ville bli i tannkjøttet etter pinner etc i fremtiden. Jeg er helt sikker på at mat ikke ville være et problem, men for meg er det ikke et verdig

belger liv og vokse opp uten tenner. Jeg må innrømme at dette har vært  det vanskeligste valget jeg har gjort noen gang i mitt liv med hund.

Bandit var alt jeg hadde drømt om og mere til.  Dere som kjenner meg vet hvor fornøyd jeg var med Ex og hvor herlig han var. Det eneste Ex manglet

var arbeidskapasiteten, som jeg skulle ønske hadde vært høyere.

Bandit var alt det Ex var, men i tillegg hadde han alt det jeg kan drømme om i en lydighets hund.  Bandit skulle jo ikke være en lphund,

men en utstillings hund.  Ja, jeg kan le av det nå. Denne gutten var ikke bare vakker nei, han VILLE  jobbe. Med Bandit vokste også drømmene.

Drømmen om og virkelig kunne få til en belger i lpverden. Jeg følte absolutt at han hadde alt det som skulle til, bortsett fra probleme med apporten.

Ja, de problemene vet jeg jo nå hvorfor han hadde. Han har jo hatt vondt i munne siden han var 8-9 mnd stakkar.

Et eksempel på hvor fantastisk arbeidshund han var er vel det siste stevnet vi gikk før jeg visste at han var syk. Bandit var liksom ikke helt i form

når jeg varmet han opp, men det hender jo faktisk at hunder har litt dårlige dager, så jeg forsøkte ikke ananlysere det noe særlig før vi gikk inn i ringen.

Han var tung og jobbe med der inne, men gjorde nå alikevel et veldig bra stevne vi nullet markør og fikk 5,5 på apporten.

Ja,ja tenke jeg og lo litt av den barnslige gutten min Bandit gikk til 174 poeng men ville ikke engang leke med ballen sin når han kom ut av ringen.

Når Ann Karin gir han en grillpølse klarer han ikke og bite over pølsa og etter og ha mistet den 3 ganger i bakken, svelger han den til slutt hel.

Nå ble jeg skikkelig bekymret og sjekker hele munnen hans, det er da jeg ser hvor rød han er i tannkjøttet. Stakkar liten.

Tusen takk til Ronny og Linda som har vært helt fantastiske i denne tøffe perioden og virkelig støttet meg.

Jeg vet jeg aldri kommer til og få en slik belger gutt igjen, men jeg vet også at tiden gjør sorgen mindre og lysten på ny hund vil helt sikkert komme tilbake.

Jeg er ikke sikker på at det noen gang vil flytte en belger gutt inn hit igjen heller, men skulle det bli et tema vil jeg veldig gjerne ha en Bono valp igjen.

Jeg synes Bono er en fantastisk fin hund, og jeg vet at Bandit var veldig lik han . For dere som lurer på om dette er arvelig så er det i følge spesialister